Tunnelsikkerhet-kritikk fra SHT

Statens havarikommisjon for transport har lagt fram sin rapport etter brannen i Oslofjordtunnelen i juni 2011. Rapporten gir fire sikkerhetstilrådninger, som alle er allerede ivaretatt eller under arbeid fra Statens vegvesens side. [29.10.2013]

– Brannen var en alvorlig hendelse, som viser det katastrofepotensialet slike branner i vegtunneler har. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har gjort et omfattende og grundig arbeid. Rapporten skal nå brukes i vårt arbeid for best mulig sikkerhet. Vi vil nå sette oss inn i den omfattende og detaljerte rapporten, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen.

Sammen med avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud i Vegavdeling Akershus – som har forvaltningsansvaret for Rv. 23 Oslofjordtunnelen – vil han nå lese rapporten, som er kritisk til flere deler av Vegvesenets beredskapsløsning og tunnelens sikkerhetsutrustning ved branntidspunktet.

 

 Mangelfull sikkerhetsstyring
– Faresituasjonen for trafikantene ble forsterket av tunnelens sikkerhetsutrustning og beredskapsløsning ikke var tilstrekkelig tilrettelagt for selvredning. Det er SHTs oppfatning at evakueringssituasjonen var dramatisk og at potensiale for at liv kunne gå tapt var meget stor. Undersøkelsen har avdekket at Oslofjordtunnelens sikkerhetsnivå ikke var tilfredsstillende sett opp mot tunnelens trafikkbilde. SHT mener at dette har sammenheng med at Vegvesenets risikobaserte sikkerhetsstyring var mangelfull, heter det i rapporten.

 

Sikkerhetstilrådninger
SHT kommer med fire sikkerhetstilrådninger i sin rapport:

  • Vegvesenet, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og brannvesenet, bør gjennomgå og oppdatere beredskapsplanene for lange ettløpstunneler, inkludert Vegtrafikksentralenes rutiner ved brann, slik at forutsetningene for selvredningsprinsippet ivaretas på en bedre måte.
  • Vegvesenet bør etablere systemer for registering av brann og –tilløp i vegtunneler, for bruk i det systematiske sikkerhetsarbeidet, og samarbeide med DSB for å sikre en tilfredsstillende registrering.
  • Vegvesenet videreutvikler sitt sikkerhetsstyringssystem med hensyn til risikobaserte og proaktive prinsipper for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for Oslofjordtunnelen og tilsvarende vegtunneler.
  • Vegvesenet, sammen med DSB og brannvesenet, følger opp og dimensjonerer rednings- og brannslukkingsinnsatsen etter reelle branneffekter og den særskilte tunnelens utforming.

 

Allerede håndtert
– Vi er enig i sikkerhetstilrådningene. De er allerede enten tatt tak i eller under behandling i forbindelse med vårt sikkerhetsarbeid. Vi er i startfasen på en full gjennomgang av beredskapsplanene for vegtunneler, mens et eget registreringssystem for branner og –tilløp er under etablering og skal snart operasjonaliseres. Håndbok 269 om sikkerhetsforvaltning er under revisjon. Et eget utvalg med folk fra DSB, brannvesenet og Vegvesenet har arbeidet i ett år med å dimensjonere rednings- og brannslukkingskapasiteten og skal levere sin rapport før jul, sier Hauer.

– Rapporten tegner et bilde av situasjonen før brannen som vi kjenner igjen. Det var iverksatt revisjoner og gjennomgang av sikkerhetssystemet i Oslofjordtunnelen etter en bilbrann i tunnelen i mars 2011, men dette var ikke konkludert ved denne brannen tre måneder senere. Arbeidet med et betydelig sikkerhetsløft fikk fornyet kraft allerede på branndagen. En rekke tiltak er gjennomført og tunnelen i dag tilfredsstiller de strenge sikkerhetskravene som stilles, sier Bogsrud.

25 evakueringsrom, fartsgrensen satt til 70 km/t i tunnelen, gjennomsnittsmåling med fotobokser i begge retninger, forbedret kameraovervåkning og variable skilting er bare noen tiltakene som ble etablert etter brannen.

 

Vil bruke milliarder
Både Lars Erik Hauer og Nils-Erik Bogsrud mener at norske vegtunneler er sikre. Men at de på grunn av katastrofepotensialet bør de bli enda sikrere.

– Bildet varierer fra tunnel til tunnel, men helhetsbilde er bra. Vi har kartlagt alle tunnelene på riksvegnettet og har god kunnskap om standard, tilstand og behov for hver enkelt tunnel. I vårt forslag til Handlingsprogram for de neste fire årene ønsker vi å bruke nesten 4,2 milliarder kroner på å rehabilitere 200 tunneler. Med denne satsingen skal de om lag 250 tunnelene som omfattes av EUs tunnelsikkerhetsdirektiv tilfredsstille de strenge kravene som stilles innen 2019, sier direktør Lars Erik Hauer. 

Bygget på WordPress av Smart Media AS

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.