Tunnelsikkerhet-kritikk fra SHT

Statens havarikommisjon for transport har lagt fram sin rapport etter brannen i Oslofjordtunnelen i juni 2011. Rapporten gir fire sikkerhetstilrådninger, som alle er allerede ivaretatt eller under arbeid fra Statens vegvesens side. [29.10.2013]

– Brannen var en alvorlig hendelse, som viser det katastrofepotensialet slike branner i vegtunneler har. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har gjort et omfattende og grundig arbeid. Rapporten skal nå brukes i vårt arbeid for best mulig sikkerhet. Vi vil nå sette oss inn i den omfattende og detaljerte rapporten, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen.

Sammen med avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud i Vegavdeling Akershus – som har forvaltningsansvaret for Rv. 23 Oslofjordtunnelen – vil han nå lese rapporten, som er kritisk til flere deler av Vegvesenets beredskapsløsning og tunnelens sikkerhetsutrustning ved branntidspunktet.

 

 Mangelfull sikkerhetsstyring
– Faresituasjonen for trafikantene ble forsterket av tunnelens sikkerhetsutrustning og beredskapsløsning ikke var tilstrekkelig tilrettelagt for selvredning. Det er SHTs oppfatning at evakueringssituasjonen var dramatisk og at potensiale for at liv kunne gå tapt var meget stor. Undersøkelsen har avdekket at Oslofjordtunnelens sikkerhetsnivå ikke var tilfredsstillende sett opp mot tunnelens trafikkbilde. SHT mener at dette har sammenheng med at Vegvesenets risikobaserte sikkerhetsstyring var mangelfull, heter det i rapporten.

 

Sikkerhetstilrådninger
SHT kommer med fire sikkerhetstilrådninger i sin rapport:

  • Vegvesenet, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og brannvesenet, bør gjennomgå og oppdatere beredskapsplanene for lange ettløpstunneler, inkludert Vegtrafikksentralenes rutiner ved brann, slik at forutsetningene for selvredningsprinsippet ivaretas på en bedre måte.
  • Vegvesenet bør etablere systemer for registering av brann og –tilløp i vegtunneler, for bruk i det systematiske sikkerhetsarbeidet, og samarbeide med DSB for å sikre en tilfredsstillende registrering.
  • Vegvesenet videreutvikler sitt sikkerhetsstyringssystem med hensyn til risikobaserte og proaktive prinsipper for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for Oslofjordtunnelen og tilsvarende vegtunneler.
  • Vegvesenet, sammen med DSB og brannvesenet, følger opp og dimensjonerer rednings- og brannslukkingsinnsatsen etter reelle branneffekter og den særskilte tunnelens utforming.

 

Allerede håndtert
– Vi er enig i sikkerhetstilrådningene. De er allerede enten tatt tak i eller under behandling i forbindelse med vårt sikkerhetsarbeid. Vi er i startfasen på en full gjennomgang av beredskapsplanene for vegtunneler, mens et eget registreringssystem for branner og –tilløp er under etablering og skal snart operasjonaliseres. Håndbok 269 om sikkerhetsforvaltning er under revisjon. Et eget utvalg med folk fra DSB, brannvesenet og Vegvesenet har arbeidet i ett år med å dimensjonere rednings- og brannslukkingskapasiteten og skal levere sin rapport før jul, sier Hauer.

– Rapporten tegner et bilde av situasjonen før brannen som vi kjenner igjen. Det var iverksatt revisjoner og gjennomgang av sikkerhetssystemet i Oslofjordtunnelen etter en bilbrann i tunnelen i mars 2011, men dette var ikke konkludert ved denne brannen tre måneder senere. Arbeidet med et betydelig sikkerhetsløft fikk fornyet kraft allerede på branndagen. En rekke tiltak er gjennomført og tunnelen i dag tilfredsstiller de strenge sikkerhetskravene som stilles, sier Bogsrud.

25 evakueringsrom, fartsgrensen satt til 70 km/t i tunnelen, gjennomsnittsmåling med fotobokser i begge retninger, forbedret kameraovervåkning og variable skilting er bare noen tiltakene som ble etablert etter brannen.

 

Vil bruke milliarder
Både Lars Erik Hauer og Nils-Erik Bogsrud mener at norske vegtunneler er sikre. Men at de på grunn av katastrofepotensialet bør de bli enda sikrere.

– Bildet varierer fra tunnel til tunnel, men helhetsbilde er bra. Vi har kartlagt alle tunnelene på riksvegnettet og har god kunnskap om standard, tilstand og behov for hver enkelt tunnel. I vårt forslag til Handlingsprogram for de neste fire årene ønsker vi å bruke nesten 4,2 milliarder kroner på å rehabilitere 200 tunneler. Med denne satsingen skal de om lag 250 tunnelene som omfattes av EUs tunnelsikkerhetsdirektiv tilfredsstille de strenge kravene som stilles innen 2019, sier direktør Lars Erik Hauer. 

Bygget på WordPress av Smart Media AS