E6`historie, Salten

  Foto: Fauske, E6-Guiden.no

 

 

 

 

 

 

Opp Saltdalen fra Rognan til Bleiknes var det bygd vei før 1867. Potthus bru ved Røkland ble bygd i 1913. Brua ble sprengt i 1940, men ble reparert året etter. Ny bru ble bygd i 1979.

Lenger nord ble veien mellom Finneid i Fauske og Rognan påbegynt på 1920-tallet. Veien var ferdig fram til kommunegrensa mot Saltdal i 1930 og til Langset nord for Rognan i 1937. Mellom Langset og Rognan ble det opprettet ei fergerute i juni 1937. Med denne forbindelsen i drift var det kjørbar vei helt til Fauske. Fergeforbindelsen ble offisielt åpnet av kong Haakon VII etter at han hadde åpnet veien over Saltfjellet.

Veien mellom Rognan og Langset ble bygd av serbiske, kroatiske og sovjetiske krigsfanger under 2. verdenskrig. Dette ble den andre Blodveien, også her med store menneskelige tap. En stor krigskirkegård ligger i Botn nord for Rognan. Veien var såvidt farbar da krigen var over i 1945, men fergedriften ble nedlagt alt 16. februar 1945. Veien har senere blitt modernisert. Kvænflågtunnelen ble åpnet i 1969, og senere har også andre tunneler blitt bygd på denne strekningen.

Nord for Fauske var veien over Fauskeeidet bygd før 1880. I 1932 sto veien fra Djupvika til Røsvik ferdig. I april 1941 ble det satt i drift ei fergerute mellom Røsvik og Bonåsjøen. Før 1950 var det også planlagt vei mellom Bonåsjøen og Styrkesnes, og forkorting av fergestrekningen til Røsvik-Styrkesnes. Men dette ble aldri noe av, og veien ble i stedet bygd som fylkesvei flere tiår senere. Mellom 1961 og 1966 ble det bygd vei med mange tunneler på østsiden av Sørfolda til Sommerset. Da denne veien ble åpnet 20. juni 1966, ble fergestrekningen kortet ned til Sommerset-Bonåsjøen. Bonåsjøen fikk ny fergekai i 1973, og Eiavatntunnelen mellom Bonåsjøen og Sildhopen ble utstrosset og gjort bredere i 1978/79. Den fergefrie veien mellom Sommerset og Sildhopen ble åpnet 10. juli 1986.

Videre nordover ble det en del diskusjon om trasévalg. Fra Mørsvikbotn til Innhavet var alternativene å bygge vei over Kråkmotunnelen eller ut Mørsvikfjorden til Salhus og derfra over mot Tømmerneset og Innhavet. Kråkmolinja ble valgt, selv om den innebar større høydeforskjell enn Salhuslinja.

Også mellom Innhavet og Ulvsvåg og videre mot Korsnes ble det strid om trasévalget. Det første forslaget gikk ut på å bygge vei fra Innhavet via Kaldvåg og Presteid til Ulvsvåg. Senere ble det lansert to andre alternativer, nemlig vei til Drag og derfra til Botn langs Tysfjordens vestside, eller et midtre alternativ fra Innhavet via Skillvassbakk til Ulvsvåg. Det siste alternativet vant fram, selv om det også ble bygd en sidearm til Drag (fra 1935 til 1939).

Veien mellom Korsnes og Ulvsvåg ble påbegynt under første verdenskrig og sto ferdig i 1927. Hele veien mellom Bonåsjøen og Korsnes var farbar i 1941.

Kilde: Wikipedia