Geir Mo ny styreleder i Trygg Trafikk

Geir-A-Mo_web Foto: Jon Terje Hellgren Hansen/NLF

Geir A. Mo er ny styreleder i Trygg Trafikk. Hans første embetshandling var å holde åpningstalen på Trygg Trafikks nasjonale konferanse «Skulle bare på jobb».

Geir Mo er administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og tidligere generalsekretær i Frp. Mandag 7. april ble han valgt til ny styreleder i Trygg Trafikk. Hans første oppgave var å holde åpningstalen under den nasjonale trafikksikkerhetskonferansen «Skulle bare på jobb» samme dag.

Her følger styrelederens tale:

Kjære statsråd, kjære konferansedeltakere!

Velkommen til Trygg Trafikks nasjonale trafikksikkerhetskonferanse «Skulle bare på jobb».

De neste to dagene skal handle om arbeidsrelaterte ulykker. Det er nok ikke vanlig å forbinde slike hendelser med ulykker ute på veiene. Vi som sitter her i salen kan nok tenke i de baner, men for de fleste er nok trafikkulykker og arbeidsulykker to forskjellige begrep som en ikke forbinder med hverandre.

Selv mange vogntogsjåfører, som har veien som sin fremste arbeidsarena, tenker på arbeidsrelaterte ulykker som noe som skjer under lasting eller lossing. Opplever de en ulykke ute på veiene, er det en trafikkulykke.

For oss er dette to sider av samme sak. Hvis du skader deg i bilen på vei til et jobbmøte, ja da er det en arbeidsrelatert ulykke. Dessverre er det få virksomheter som tenker slik.

Utgangspunktet for denne konferansen er 36 prosent av dødsulykkene. Disse ulykkene involverer ansatte som kjører bil i arbeidstiden. De er ikke ansvarlige for alle ulykkene, eller dem som nødvendigvis utløser hendelsene. Men ansatte som kjører i arbeidstiden er involverte i over hver tredje dødsulykke, og det bør være et tankekors for arbeidsgiverne.

Ytterligere fem prosent av dødsulykkene involverer folk som kjører til eller fra jobb. Disse til sammen 41 prosentene tilsvarer 346 ulykker med en eller flere omkomne, bare de siste fem årene! Tallene fra Transportøkonomisk institutt sier noen om hvor viktig det er å forebygge de arbeidsrelaterte ulykkene i veitrafikken.

Hvert enkelt dødsfall er en tragedie, og hver ulykke er et nederlag for oss som jobber med risikoreduserende tiltak. Likevel omfatter de arbeidsrelaterte ulykkene mer enn dødsulykkene. Langt flere blir hardt skadd eller lettere skadd. I tillegg skjer det årlig tusenvis av uhell med materielle skader, som koster virksomhetene og det øvrige samfunnet store summer.

I løpet av disse to dagene skal vi konsentrere oss om ulykkene med alvorlige personskader. Vi skal se på hvorfor og hvordan disse ulykkene skjer, hva som faktisk blir gjort for å redusere dem, og hvilke andre tiltak som kan og bør iverksettes.

Årets konferanse handler naturligvis om yrkessjåførene bak rattet i vogntog og busser. Men den største målgruppen for dette temaet er alle oss andre:
I en undersøkelse gjort av TNS Gallup, på oppdrag fra Trygg Trafikk, svarer 85 prosent av bedriftene at de har ansatte som kjører i arbeidstida. Dette var en spørreundersøkelse som gikk til virksomheter i bransjer en normalt ikke forbinder med transport.

I mediebedrifter kjører fotografer og journalister ofte bil til sine intervjuavtaler. Kommunene har hjemmehjelpere som sitter bak rattet. Restaurantbransjen har bud som kjører ut mat, mens håndverkere reiser fra det ene oppdraget til det andre. I de fleste bransjer og bedrifter, finnes det ansatte som sitter bak rattet i deler av arbeidstiden.

Så kan en spørre seg hvorfor vi sitter her, et par hundre mennesker, som stort sett har transport og samferdsel som yrke. Hvorfor sitter vi ikke isteden presset inn i et fullsatt Oslo Spektrum? Der burde vi ha fylt hver seterad med ledere innen privat og offentlig sektor. For denne konferansen handler egentlig om ledelse. Det handler om at ledere i små og store virksomheter tar ansvar for de ansattes sikkerhet. Det handler om at lederne følger opp kravene i Arbeidsmiljøloven, som sier at alle risikofaktorer for de ansatte skal reduseres. Trafikkulykker er i høyeste grad en risikofaktor, for ansatte som tilbringer arbeidstid på veiene.

Hvis ikke lederne engasjerer seg i dette arbeidet, er det vanskelig å få til. Det er de som må beslutte at det skal investeres tid til opplæring av ansatte, og utvikling av sikkerhetsrutiner og -systemer i virksomheten. Dette behøver ikke å koste store summer. Det kan være nok med en enkel reisepolicy, som for eksempel krever at ansatte bruker bilbelte, ikke snakker i mobiltelefon når de kjører, følger fartsgrensene og trafikkens øvrige lover og regler. For små bedrifter kan det være godt nok. Det viktigste er at virksomhetene anerkjenner trafikksikkerhet som et tema i HMS-arbeidet, identifiserer situasjoner der ansatte utsettes for risiko og jobber ut tiltak som kan redusere risikoen.

God ledelse er altså en forutsetning for å lykkes. Men det er ikke ledelsen i virksomhetene som får skylden, når noe går galt i trafikken. Det er de ansatte. Da blir ansvaret lagt på de som sitter bak rattet i vogntoget, i bussen, i varebilen eller i personbilen. Det er mannen eller kvinnen i førersetet som møter samfunnets straffereaksjoner. Inndragning av førerkort, bøter eller fengselsstraff. Alle disse reaksjonene kan være riktige og rettferdige. Men er det alltid rettferdig at kun sjåføren blir gjort ansvarlig?

Virksomheter blir nær sagt aldri straffet for mangelfull opplæring av ansatte eller mangelfullt HMS-arbeid, for å nevne noen faktorer som kan knyttes til arbeidsgivers ansvar. I løpet av konferansen skal vi få flere eksempler fra Statens Havarikommisjon for Transport på at dette har bidratt til ulykker.

Hva skjer med disse bedriftene? Blir de straffet på noen måte for manglende sikkerhetsfokus? Er politiet oppmerksomme på disse problemstillingene?

Vi stiller oss spørsmålet om myndighetene fører et tilstrekkelig godt tilsyn med virksomhetene. En kan også lure på om arbeidsgiverne kjenner til føringene som ligger i Arbeidsmiljøloven, og om lovteksten på dette området er tydelig nok.

I morgen skal vi få nærmere svar på noen av disse spørsmålene. Da skal representanter for Statens vegvesen og Arbeidstilsynet fortelle om den jobben de gjør på området, og hva de tenker bør gjøres for å redusere de arbeidsrelaterte ulykkene i årene fremover.

En ting er i hvert fall sikkert: skal vi få til en slik nedgang trengs det et nært og godt samarbeid mellom alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Både Arbeidstilsynet og Statens vegvesen er viktige premissleverandører for dette arbeidet. Det samme er politiet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, Trygg Trafikk og våre medlemmer.

Men til syvende og sist er det bedriftene og virksomhetene selv som må gjøre den største jobben. Det krever handling og det krever vilje. I dag ser vi at godstransporten har noen uløste utfordringer knyttet til trafikksikkerhet. Vi ser en bransje der speditører og oppdragsgivere synes mer opptatte av rask og billig levering, enn av sikkerhet. Det får konsekvenser i en bransje der konkurransen er stor mellom aktørene.

De arbeidsrelaterte ulykkene er ikke noe typisk norsk fenomen. Vi finner disse ulykkene igjen i hele Europa. Det er anslått at 40 prosent av alle EU-borgere som omkommer i arbeidsulykker, dør i trafikken. Dette er et tema som European Transport Safety Council har jobbet med i flere år, gjennom prosjektet Praise, som står for Promoting best practice in road safety at work.

ETSCs policy director Ellen Townsend er her for å fortelle oss mer om prosjektet og sette disse ulykkene i et internasjonalt perspektiv. Men før hun slipper til skal vi få høre fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som vil presentere regjeringens tanker om de arbeidsrelaterte trafikkulykkene.

Heldigvis for statsråden, og heldigvis for oss alle, finnes det mange gode eksempler til etterfølgelse, både innen godstransporten og i andre bransjer. Om en times tid skal vi få høre hvordan British Telecom har jobbet lenge og systematisk for å bedre sine ansattes sikkerhet. I morgen skal vi få høre om prosjekter initiert av Statens vegvesen og Norges Lastebileier-Forbund for å redusere vogntogsjåførers ulykkesrisiko. I tillegg har Nettbuss, som Skandinavias første virksomhet, blitt sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001.

 

Kilde: Trygg trafikk