Statens Vegvesen: «Vi som er med på å bygge landet»

Statens vegvesen forvalter om lag 10 000 kilometer veg for staten og om lag 44 000 kilometer veg for fylkeskommunene. Det sies at Vegvesenet er den eneste etat som så å si alle mennesker i dette landet har kontakt med hver dag. Vegsystemet har en grunnleggende betydning for samfunnsutviklingen. 

Store investeringer i samferdselssektoren de siste årene

Nettet av riks- og fylkesveger er blodårene som binder oss sammen, som gjør at de ytterste utkantene i landet vårt er levende, som bidrar til å gjøre reiseavstandene i dette langstrakte landet vårt overkommelige. De knytter byene til distriktene, innlandet til omlandet. Og utlandet, for den del. Og kanskje derfor er det knapt på noe område gjort så store investeringer som i samferdselssektoren de siste årene. Pengene er brukt til bygge nye veger, og til å ruste opp og forvalte de vegene vi allerede har.

Lite tyder på at behovet for og forventningene om bedre veger, med god framkommelighet og høy sikkerhet vil bli mindre i årene som kommer. I fjor hadde vi det laveste antall drepte i trafikken på 70 år. Heldigvis ser det ut til at denne positive utviklingen fortsetter også i 2018, men vi kan ikke gi oss før vi når nullvisjonen om null drepte og hardt skadde.

Kartlegger omfang, kostnader og konsekvenser

Som en del av regionreformen skal fylkeskommunene fra 1. januar 2020 overta den jobben som Statens vegvesen har gjort med å planlegge, bygge og drifte fylkesvegene. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet innen 15. mai 2018 å kartlegge omfang, kostnader og konsekvenser av en slik overføring, og forslå hvordan overføringen kan gjøres. Den jobben er vi godt i gang med, i nært samarbeid med fylkeskommunene selv.

Det er en stor oppgave fylkeskommunene får, men vi skal hjelpe til. Vi har tross alt mer enn 150 års erfaring fra jobben. For de fleste trafikanter er det trolig nokså uinteressant hvem som eier eller forvalter vegen de ferdes på. Det viktigste er nok at den er trygg med god framkommelighet.

Innlandet større enn Danmark

I vår region, Region øst, skal Akershus og Østfold slå seg sammen med Buskerud til Viken. Oslo skal fortsatt være bare Oslo, mens Oppland og Hedmark skal bli til det som skal hete Innlandet fylkeskommune. For å illustrere hvor viktig vegsystemet er i en slik sammenheng vil jeg gå nærmere inn på dette Innlandet.

Innlandet er større enn hele Danmark. Gjennom Innlandet skjærer viktige nasjonale transportårer som Dovrebanen, Rørosbanen, E6, E16 og riksveg 3. Alle disse har stor betydning for landets transportbehov for frakt av folk og gods, ikke minst fersk fisk. Når vi i tillegg tar med behovet landets nest største industriområde Raufoss, og Innlandets store skog- og trelastindustri har for god og forutsigbar infrastruktur, så understreker det betydningen av å ha et godt og sammenhengende nasjonalt transportnett i Innlandet.

7 000 kilometer fylkesveg skal vedlikeholdes – tilsvarer avstanden fra Dovrefjell til Dakar

Men Innlandet har også nesten 7 000 kilometer fylkesveg, noe som tilsvarer avstanden fra Mjøsbrua til Mongolia. Eller fra Dovrefjell til Dakar, om du vil. Disse fylkesvegene skal brøytes, strøs, asfalteres, gjøres mer trafikksikre, fornyes og forvaltes. Flere enn 1 200 bruer skal inspiseres og vedlikeholdes, mange tusen veg- og gatelys skal holdes i drift. Nye veger skal planlegges, prosjekteres og bygges. Et godt fylkesvegnett har avgjørende betydning for samhandling og kommunikasjon i den nye store fylkeskommunen.

Med regionreformen skal noe nytt skapes, nye kulturer bygges. Gode veger knytter folk sammen, og i Innlandet vil vegene være med å gjøre to fylker til ett. «Med lov skal landet bygges», het det i Frostatingsloven fra 1274. I dag er det nærliggende å si at «med veg skal Innlandet bygges».

 

Kilde: Statens Vegvesen