Telehiv – sikkert som våren

Den åpenbare forklaringen på telehiv på vegene er at vi bor i et vinterklima med frost. Frosten trenger ned i lagene i vegen.

– Frosten trenger ned i lagene som vegen er bygget opp av. Vann som fryser utvider seg ti prosent og fyller opp hulrom i pukklag og gruslag, forklarer senioringeniør Per Otto Aursand i Statens vegvesen.

Vann suges opp nedenfra. Dette vannet fryser til mange isklumper som kan bli flere cm tykke, og det er disse islinsene som hever vegen.

Det er det ujevne telehivet du merker i kjørebanen. Det kan komme av brøytekanter som virker isolerende på hver side. Frosten trenger lengre ned midt i vegen, men ikke like mye på sidene der snø isolerer. I løpet av vinteren og i vårløsninga er det typisk å se langsgående sprekker i asfaltdekket som en følge av dette. Ujevne telehiv kan også oppstå på grunn av varierende grunnforhold langs vegen.

– Telehiv skjer om vinteren, men virkningene blir synlige om våren. Hvorfor?

– Frosten vil stabilisere seg på 1,5-2 meters dybde og her vil den stå vinteren igjennom til vårløsninga begynner. Islinsene bygges gradvis opp gjennom vinteren, og på våren er de derfor på sitt største.

Tøyelig, men sprekker til slutt

Asfalt er et tøyelig materiale, forklarer sjefingeniør Jostein Aksnes, også han i Vegvesenet. Ny asfalt med mykt bindemiddel har en viss evne til å leges når våren kommer og trafikken knar sprekkene sammen. Men etter hvert som asfalten har ligget noe år, blir bindemiddelet hardere og sprekkene mer synlige også gjennom sommerhalvåret.

Kravene til frostsikring er skjerpet når nye veier blir bygd.

I vårløsninga reduseres bæreevnen når veikroppen under asfalten er vannmettet. I denne perioden veien er særlig utsatt for at tunge kjøretøy bryter ned underlaget. Alt dette fører til at det oppstår mer spor, ujevnheter og oppsprekkinger på våren enn ellers i året. Telehivet går tilbake etter tineperioden, men over årene kan en del ujevnheter bli permanente.

Sjefingeniør Jostein Aksnes sier at Statens vegvesen har skjerpet kravene til frostsikring når nye veier blir bygd. Det er krav om en veiunderbygging med frostsikre lag av stein og pukk i 1,8 til 2,4 meters dybde avhengig av hvor kaldt det normalt er der veien skal ligge. På en slik vei vil du sjeldnere oppleve telehiv.

Men det meste av det norske veinettet er ikke bygd etter den standarden vi i dag krever for nye veier, legger Aksnes til. Kanskje kjører du på en gammel grusvei som er utvidet fra en kjerrevei og på et tidspunkt fikk et asfaltlag over uten at det ble gjort noe med underbygningen.

Fører salting til telehiv?

Det hevdes at salting fører til mer telehiv. Salting bryter ikke ned asfalt i seg selv. Men er det sprekker i asfalten og dårlig materiale under, så bidrar salt til større tilførsel av vann til lagene under. Man får mer fukt som bidrar til isdannelse og redusert bæreevne når isen smelter.

Lappesesongen

Telehivet forsvinner av seg selv. Men det etterlater mange steder langsgående sprekker, eller skader som følge av redusert bæreevne i teleløsningen. Da starter lappesesongen der man fyller igjen med asfaltmasse. Det finnes også mer avanserte metoder med «lappekanon» som forsegler sprekkene ved bruk av bindemiddel, sand og grus.

 

 

Kilde: Statens Vegvesen

Bygget på WordPress av Smart Media AS

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.