Tenn lys til jul

Julemåneden er her, og vi tenner lys. Det bør du også gjøre.

Stiller du deg opp ved en rimelig trafikkert veg en vinterettermiddag, kommer du til å se mange slags rare «lanterneføringer» på kjøretøy. Mange enøyde banditter, mange bruker bare parklys, mange bare tåkelys og noen ikke lys i det hele tatt. Verken foran eller bak.

I Kjøretøyforskriftene kapittel 28 om lys, lyssignal og refleks står det:

«Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.»

På kjøretøy registrert etter 1. oktober 1999 er det ikke krav om baklys sammen med kjørelys. På kjøretøy registrert før 1. oktober 1999 er det krav om baklys. Likevel mener jeg at ved kjøring i tussmørket på vinterdagene i Norge bør «riktig lys være aktivisert i forhold til lysforholdene». Det gjelder lysene både foran og bak på bilen.

Dagens biler har automatisk kjørelys, men det er ikke dermed sagt at baklysene tennes automatisk. Baklysene er gode å ha en tussmørk, norsk vinterdag. Alle har vel merket hvor skummelt det kan være å oppdage en mørklagt bil i mørket. Løsningen er enkel: skru på lyset!

Mange nye biler har i dag egne LED-kjørelys foran som er laget for å gjøre bilen synlig for andre.  Disse lysene gir svært lite lys for sjåføren og er ikke egnet for bruk i mørket. På biler som har LED-kjørelys er vanligvis ikke baklysene tent samtidig. Løsningen for å få bedre trafikksikkerhet for alle er derfor å skru på nærlysene manuelt, da vil også baklys og skiltlys tenne.

På biler som har «autofunksjon» er svaret enkelt; sett bryteren i auto og la den stå der. Med bryteren i denne posisjonen tenner en sensor i bilen nærlys og baklys når det blir mørkt. Lysene slukker når du skrur av tenningen.

Alle sjåfører har ansvar for å lære seg hvordan lysbryteren fungerer på sin egen bil. Et tips er å parkere foran et butikkvindu og prøve bryteren i de forskjellige funksjonene. Da ser du også om det er noen pærer som ikke virker. Det er viktig å både se og bli sett i trafikken.

Om vinteren kan det også bli snøføyke som gir dårlig sikt. I fjor vinter var det mange på Sørlandet som opplevde dette. For mange var det vanskelig å se baklysene til bilen foran, og det førte til at noen ble påkjørt bakfra. Noen hadde ikke baklysene tent i det hele tatt. Under slike forhold er det lurt å tenne tåkebaklyset. Det finnes en bryterstilling for det også.

God og trygg tur, og god juletid.

Lars Helge Rasch, kommunikasjonssjef, Statens vegvesen Region sør.

Bygget på WordPress av Smart Media AS

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.