Statens Vegvesen: Er veiprising enkelt, billig og rettferdig?

Skal vi gå fra bompenger for å finansiere nye veier til prising for å bruke veien? Det går en debatt om veiprising i mange land. I Norge har ideen om veiprising fått mange tilhengere i det siste. Men hva skal veiprising komme i stedet for – og hva er forskjellen fra dagens bompenger?

Mange lands myndigheter tenker på veiprising som en mulig inntektskilde når mer effektive motorer reduserer avgiftsinntektene fra drivstoffsalget. I Tyskland og Sveits er veiprising derimot en avgift som betales for tunge kjøretøy på noen motorveistrekninger.

Veiprising kan også brukes for å få ned etterspørselen på steder og til tider hvor det er stor trengsel i trafikksystemet. Endelig kan nevnes at økonomier snakker varmt om at bilistene må betale for de såkalte eksterne utgiftene, det vil si kostnadene ved ulykker, forurensning og slitasje på veinettet.

Teknologien er i prinsippet grei nok. Selv om ingen land har innført fullskala satellittbasert veiprising, må vi legge til grunn at det er mulig, og Norge har de teknologiske forutsetningene som skal til for å utvikle slike system i løpet av noen år.

Satellittbasert veiprising forutsetter at alle biler har en mottakerenhet installert som kan spores. En datahjerne vet hvor og når du har kjørt. Når man snakker om dynamisk veiprising er hensikten å bruke informasjonen til å prise den enkeltes kjøreatferd. Den praktiske siden er at det må etableres et lovgrunnlag og alle må pålegges å montere mottakeren i bilen.

Likevel er det noe for enkelt å tro at satellittsporing kan erstatte alt det synlige utstyret på veien. Norge er som kjent ikke et flatt land. Kringkasterne vet alt om satellittskygger og om hva som kreves av investeringer for å la signalet følge bilen i tunneler, i trange daler og i smale gater med høye bygninger for den del. For å ha den nøyaktigheten som kreves for å følge alle bevegelser i trafikken må satellittsignalene suppleres med utstyr langs vegen. Det er ingen som kan vite om kostnadene vil bli lavere enn dagens kostnader som utgjør om lag 1,25 kr pr. passering for teknologidrift og administrasjon.

Premisset for debatten om veiprising er at bompengesystemet treffer urettferdig og er lite effektivt. Veiprising er teknologisk mulig, men det vil bygge på en ny tankegang. I stedet for å betale for ny infrastruktur i det området du kjører, er det logisk at veiprising vil være en avgift for å bruke veien, ny eller gammel.

Bompenger innebærer at du er med på å betale når det investeres i ny infrastruktur, eller at du betaler for å bruke bilen inn i byen der det er trengsel. I noen byområder brukes bompenger også til å styrke drift av kollektivtransport slik at flere skal ha et godt alternativ til bil. De som velger bilen bidrar med andre ord til at andre kan ta et miljøvennlig valg. Samtidig får bilisten nytte av dette gjennom at det blir bedre flyt i trafikken fordi færre velger å bruke bil.

Systemene for innkreving av bompenger i Norge, er verdensledende. Det er en norsk eksportartikkel. Fordi vi har et meget moderne kjøretøyregister og avansert veikantutstyr kan vi allerede nå skille biler etter drivstofftype og utslippsklasse (Euroklasse). Vi kan om ønskelig endre prisene i takt med luftforurensingen. Hvis politikerne vil ha en takst for hybrider med kort rekkevidde og en for hybrider med lang elektrisk rekkevidde, så kan vi gjøre den distinksjonen.

Det er mange måter å innrette dagens system for bompenger, og det kan tenkes mange utforminger av en fremtidig veiprising. Men diskusjonen om hva som er rettferdig følger nok med på lasset. Veiprising har neppe alle fordelene, der dagens system for innkreving bare har ulempene!

– Selv om ingen land har innført fullskala satellittbasert veiprising, må vi legge til grunn at det er mulig, og Norge har de teknologiske forutsetningene som skal til for å utvikle slike system i løpet av noen år, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken.
Hva mener du, er veiprising rettferdig, eller nok en måte å melke bilistene for penger ?
Bygget på WordPress av Smart Media AS

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.