Statens Vegvesen: Norske tunneler blir stadig tryggere


Sikkerhet er førsteprioritet når Vegvesenet planlegger nye tunneler, enten de er på land eller under vann.

Norske tunneler på riks- og fylkesvegnettet dekker sammenlagt ca.1300 km riks- og fylkesvei.

– Påstander om at undersjøiske tunneler er farlige bygger på feil premisser, og er ofte basert på de tunnelene som er bygd tidligere. Den undersjøiske tunnelen som planlegges under Romsdalsfjorden kommer til å ha to løp, og en maksimal stigning på fem prosent. Mange ser også for seg en bratt veg ned fra Ørskogfjellet mot tunnelstart fra Vik. Det er ikke riktig. Denne tunnelen på cirka 5,9 kilometer har kun tre prosent helning. Dette betyr at man ikke trenger å bremse kontinuerlig, sier Claus K. Larsen, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet.

Meget strenge krav til sikkerhet

– Når vi planlegger nye tunneler med lengde over 500 meter følger vi tunnelsikkerhetsforskriftene, hhv. fra 2007 for riksvegtunneler og 2014 for fylkesvegtunneler. Der stilles det krav til en rekke sider ved tunnel for å sikre et akseptabelt sikkerhetsnivå, understreker Larsen.

Larsen påpeker noen av de viktigste sikkerhetskravene til undersjøiske tunneler:

  • To-løpstunneler er foretrukket, med rømningsvei for hver 250 m mellom løpene
  • Maksimum 5 prosent stigningsgrad
  • Ventilasjon som kan styres slik at man kan lede røyken ut av tunnelen
  • Videokameraer med hendelsesdeteksjon

Tunneler like trygt som veier i dagen

– Norge er ett av landene i Europa som har flest tunneler, vi er gode på tunneler i landet vårt. I det daglige utgjør tunnelene ingen større risiko enn ferdsel på veiene i sin alminnelighet, fastslår Larsen. Han forklarer at ulykkestall målt i drepte og skadde pr. 1000 km er lavere for kjøring i tunneler enn veiene for øvrig. Så langt har Norge ikke opplevd katastrofehendelse med dødsfall, men vi har hatt flere svært alvorlige hendelser som følge av brann i tunge kjøretøy i tunneler.

– Vi jobber mye med å lære av de hendelsene og følge dem opp for å sikre at vi unngår katastrofer, understreker han.

En eventuell brann i en tunnel kan selvsagt få katastrofale følger, så det er viktig for oss å redusere risikoen for at dette skal skje, men også å redusere konsekvensen dersom noe skjer. Larsen forklarer at Vegvesenet samarbeider med flere forskningsinstitusjoner for å kartlegge hvordan trafikanter kan ledes ut av tunnel ved brann, og også eventuelt om alternative former for tilfluktsrom kan tas i bruk.

I årene fremover planlegger Vegvesenet å bygge flere lange undersjøiske tunneler, blant annet Rogfast under Boknafjorden ved Stavanger og Møreaksen under Romsdalsfjorden. Vegtrafikksentralen (VTS) kommer til å ha full overvåking med kameraer som automatisk fanger opp unormale tilstander gjennom absolutt alle deler av tunnelen med videokameraer med direkte overføring til VTS. Alle nye moderne tunneler med viss trafikkmengde har dette allerede.

Sikkerhetsmessig er det viktig å presisere at man ikke kan sammenligne dagens to-løps undersjøiske tunneler med rømningsvei for hver 250 m med ett-løps tunneler som ble bygd for 20 – 30 år siden og som ikke var omfattet av de samme sikkerhetskravene som vi har i dag. Det blir direkte feil.

 Hvordan skal dere sørge for at det er trygt å kjøre mange kilometer i undersjøiske tunneler?

– De undersjøiske tunnelene vil være to-løpstunneler med rømningsveier mellom de to løpene for hver 250 meter. Det er trygt både for de som skal bygge tunnelen, men også for trafikantene som skal kjøre i tunnelen. Vegtrafikksentralen kommer til å overvåke tunnelen døgnet rundt, og kan styre ventilasjonen i tunnelen og informere trafikantene gjennom lyssignaler og innsnakk gjennom høyttalersystemer i tunnelen og/eller bilradio om en ulykke skjer, forklarer Larsen. Han utdyper at mye av bekymringen, blant annet fra lastebilsjåfører, har vært varmegang i bremser og motor som kan føre til brann.

–Det arbeides med ulike tiltak som kan bidra til å oppdage slike tilstander i kjøretøyene før de kjører inn i tunnelen. Det er ingen tvil om at en brann i en tunnel kan få katastrofale konsekvenser. Alle vil forstå at det er en stor forskjell på om slike hendelser skjer inne i en tunnel eller ute på en åpen landevei. Slike hendelser må uansett håndteres der de inntreffer og det betyr at det rettes ekstra stor innsats på å forebygge at dette skal skje inne i tunnelene. Vi jobber derfor tett med Brann- og redningssentralene både når vi planlegger tunnelene og vi har jevnlige øvelser for hvordan vi skal opptre ved en eventuell brann, fastslår Larsen..

Hva gjør man egentlig hvis det oppstår brann i en tunnel?

– Det er slik at alle bilister har ansvaret for å utføre såkalt «selvredning», det vil si at de skal evakuere seg selv ut av tunnelen. Det er også viktig å være klar over tilgjengelig redningsutstyr som de aller fleste tunneler i Norge er utstyrt med. Dessverre er det slik at i en brannsituasjon kan det være vanskelig å vite hva som er best å gjøre. I de fleste av tunnelene våre har VTS mulighet til å stenge tunnelen ved brann – man skal aldri kjøre inn i en tunnel hvis bommen er nede, eller hvis lyset på skilt ved tunnelmunningen er rødt. Vi anbefaler også bilistene å skru på radioen, fordi VTS kan gi instruksjoner og informasjon over radio. I tillegg har vi i de aller fleste tunneler både nødtelefoner som går direkte til VTS og brannslukningsapparat installert. Disse er plassert i merkede SOS-kiosker med jevne mellomrom gjennom tunnelen. Mange vil kanskje ty til mobilen sin for å søke etter informasjon, men Vegvesenet anbefaler å benytte nødtelefoner i tunnelen, da varsles VTS automatisk og vi kan utføre nødvendige tiltak for å hindre brannen og eventuelt bistå med evakueringen. Det er også viktig å være klar over at når man løfter av et brannslukningsapparat får VTS melding om hvor i tunnelen dette skjer, og brannventilasjonen starter automatisk.

Larsen understreker at det er viktig å følge skilting til nødutganger. – Det er ulike prinsipper for evakuering avhengig av om tunnelen har ett eller to løp. I toløpstunneler er prinsippet redning til det andre tunnelløpet. I tunneler med ett løp (og møtende trafikk) er prinsippet å redde seg ut via tunnelmunningen. Det viktigste budskapet vårt er at trafikantene må handle raskt slik at de kommer seg i sikkerhet før røyken kommer, sier han.

Norske tunneler blir stadig tryggere

– Tunnelsikkerhet er obligatorisk pensum for Brann- og redningstjenesten, og Vegvesenet har ofte øvelser sammen med dem i Runehamartunnelen ved Åndalsnes, som er vår egen testtunnel for brann. Vi jobber med å innføre tunnelsikkerhet som en obligatorisk del av føreropplæringen for nye sjåfører, men også i etterutdanningen til langtransportsjåfører. I tillegg har Vegvesenet satt i gang et nasjonalt tunnelutbedringsprosjekt, vi skal utbedre over 200 tunneler fram mot 2023 slik at de blir enda tryggere. Vi blir stadig bedre på tunnelsikkerhet i Norge, noe alle de nye tunnelene våre bærer tydelig preg av, avslutter Larsen.

Kilde: Statens Vegvesen